Mine siste måneder på min arbeidsplass gikk ikke helt som planlagt. Det ble ikke den tårevåte farvel-en jeg ønsket meg. I stede ble det rett og slett kun et takk for nå og thats it. Den lille egenkapitalen jeg hadde bygget meg opp forsvant i dette tidsrommet. Plassen hvor jeg hadde jobbet i 3 år og 5 måneder var nå historie for min del og min kollega og gode venn Gunnar tok over. Han gjorde en strålende jobb, men kruttet gikk til slutt tomt og han i samråd med sjefene valgte og legge ned bedriften 1. januar 2011.
Leiligheten jeg bodde i var en nyoppusset leilighet med god plass. Dessverre var huseieren en k*k. Og etter og jobbet hardt for å nå mitt eget tidspress for å reise sørover. Jeg fikk ingenting igjen ennå jeg flyttet før jeg skulle og hadde ingen skader i leiligheten uten om en liten flekk på et gulv. Depositumet på x antall kroner ble inndratt med usaklige begrunnelser, men pga mitt krutt var oppbrukt giddet jeg ikke en eviglang diskusjon med denne herremannen. Julen året etterpå brant leiligheten ned og nok et spor av min historie var borte.
2008 fikk jeg såpass mye feriepenger og skattepenger at jeg valgte å kjøpe meg bil, kontant. Denne bilen ble min og min kjærest første felles eiendel og mange flotte minner med den. Til og fra Olderfjord x antall ganger, seks syv turer til bygda Alta, og en spontantur til Oulo i Finland. Og ikke minst hele Norge opp og ned til Haugesund fra Hammerfest og tilbake. Dette var også planen juli 2010, denne gangen via Sverige ned til min bror på Vega og videre sørover til Haugesund. Denne turen endte i Sandsele, 10 km fra Storuman i Sverige. Til all hel gikk det bra med både fører og passasjerene men bilen ble kondemnert i Lycksele.
Man vet aldri hva som skjer i livet, men en ting er sikkert. Man vet alltid hva som har skjedd. Ta vare på deg og dine, og ikke glem alle de gode minnene man har.
